Om meg

Jeg heter Ragnhild Fuglestad. Født i Harstad i 1977, gift med Sigmund Fuglestad, mor til tre barn, utdannet lærer pluss en bachelor i organisasjon og ledelse. Kronisk migrene i 2019 og siden da har livet vært annerledes. Jeg har likevel trodd at jeg var et ganske vanlig menneske, helt til jeg leste Johannes evangelium kapittel 1. Der stod det nemlig: 

"alle dem som tok imot ham (altså Jesus), dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud."

og da fikk jeg sjokk, - og så tenkte jeg: "Hm. Det forklarer saken". Jeg har nemlig slitt med å forklare hvordan et kræsjet liv kan resultere i alt det som livet mitt har resultert i de siste årene. Men det går jo selvfølgelig an når man er født av Gud! Altså når Gud er ens far, og man har navlestreng til himmelen. For jeg prøver å si til folk at jeg gjør 5%, Gud fyller på med 95% og resultatet blir 200%.  

Kræsj

Da jeg for tre år siden ble syk og ikke kunne klare jobben min, ble livet svært vanskelig. Mange dager gjorde jeg ikke annet enn å ligge i senga eller på sofaen. Jeg rettet alle mine frustrasjoner til Gud Fader. Han svarte, men han gav meg ikke de svarene jeg ønsket. Mange av samtalen var for meg et eksempel på «Goddag, mann! Økseskaft!» Men disse svarene utvidet og forandret mine perspektiver på Gud, meg selv og andre.  Jeg fikk komme til Gud Faders hjerte og se Hans tanker. Jeg innså at jeg hadde tatt feil i mangt og mye når det gjaldt Jesus, Gud og Den Hellige Ånd. 

 Nesten to år senere, i 2021 sa Gud til meg: «Du skal hjelpe andre å grave en brønn i eget liv.» Jeg skjønte hva han mente. Jeg hadde ropt til Gud i nød, fordi jeg var blitt syk og ikke kunne være i jobben som jeg elsket, ikke kunne være mor slik jeg ønsket, eller kone slik jeg hadde sett det for meg.

Å rope til Gud ble som å grave en brønn, et tungt og frustrerende arbeide. Da jeg var utmattet av å rope, tidde jeg stille. Og i stillheten hørte jeg Guds hvisken; en kjærlig stemme som kalte meg barn og som talte sannheter over meg og livet mitt. Stemmen var kilden, kilden til liv. Levende vann som jeg kunne øse over et knusktørt og sønderbrutt hjerte. Så da Gud ba meg hjelpe andre mennesker til å oppdage denne kilden, svarte jeg takknemlig, "ja". Resultatet ble "Åndelig Brønngraving".